måndag 3. november 2008

Twattwell (uke 45, 2008)

Sesongens viktigste kamp!!!

En perfekt ramme foran lokaloppgjøret mot F*r*st med over 33000 tilskuere på Pride Park. Vi ligger under, men snur og scorer tilsynelatende vinnermålet på overtid. En absurd dommeravgjørelse sørger for at denne scoringen blir omgjort til straffe. Barazite brenner straffen, og det ser ut som om kampen ebber ut 1-1. Så en kjempesjanse som den Derbyfødte keeperen Lee Camp redder for F*r*st før det fullkomne klimaks 4 minutter på overtid. En glimrende slått corner, en fantastisk heading av Miles Addison som lager sitt første mål for Derby like etter at hans overtidsscoring var blitt omgjort til straffe. Jubelen står i taket blant de 3 Derbysupportene på Champs Sportsbar i Stavanger, men vi hadde alle glemt at det var Twattwell som dømte kampen.

Etter først å ha tabbet seg fundamentalt ut ved å blåse straffe i den første situasjonen får han en gavepakke til å berge skinnet sitt da Derby faktisk greier å score en gang til helt på slutten av kampen. Enhver person med et visst antall hjerneceller ville selvfølgelig tenkt på å kompensere etter å ha gjort en slik avgjørende feil, men ikke dette 25-årige "supertalentet" av en dommer. Han har sett et eller annet i feltet og annullerer denne kanonscoringen for en dytt som selv ikke de mest avanserte TV-kameraene greier å se, og dermed ender det som så ut til å bli en hyggelig søndag til å bli en kjip søndag.

Kan ikke huske sist jeg var så forbannet etter en Derbykamp. Forsvant bannende ut av puben med en gang dommeren blåste av kampen, og forsatte med banninga helt til jeg passerte St. Petri kirke. Typisk Derby å score en gang på overtid for å få det omgjort til straffe, men selv i Derbysammenheng blir det å få to mål annullert på overtid i meste laget. At Englands minst kompetente dommer har hovedrollen i denne seansen er riktignok slik det skal være når vi snakker om Derby. Håper bare at disse MP-ene fra Norwich er sitt ansvar bevisst og undersøker om Asiatiske spillselskaper har mottatt store beløp på uavgjort i denne kampen. For å være helt ærlig tror jeg det er det eneste som kan forklare dommerens handlinger de siste 5 minuttene av kampen.

Må innrømme at jeg allerede før kampen fikk bange anelser da jeg så at det var en 25-åring, på dåpsattesten hans står det Stuart Attwell, som skulle dømme kampen. Til hans forsvar skal det sies at han allerede har skaffet seg et navn i England da han i sin forrige kamp presterte å dømme mål på en ball som aldri var nærmere enn 2 meter fra mållinjen (Watford vs Reading), og som en konsekvens av denne avgjørelsen tilbød Reading sin manager seg å spille kampen om igjen. Kanskje Hr. Twattwell ville kompensere for feilaktig å dømme mål til Reading i september til feilaktig å annulere mål til Derby i november, hva vet jeg. Også i sin første kamp som Championshipdommer gjorde han seg bemerket ved å vise ut en Blackpoolspiller og dømme straffe til Sheffield United etter 6 minutter. At TV-bilder viste at det ikke hadde vært noen kontakt i forkant av utvisningen og straffen til Sheffield United bare underbygger mitt postulat om at denne personen ikke er god nok for å dømme på det nest øverste nivå.

Forhåpentligvis dømmer han ikke flere kamper i Championship denne sesongen, og er Derby riktig heldig slipper vi å ha denne dommeren på Pride Park flere ganger.

Up the Rams!

RIP Brooks Mileson (Mr. Gretna)

måndag 27. oktober 2008

Claude Davis (uke 44, 2008)

Poengfangsten har ikke vært særlig bra den siste uka siden vi bare har tatt ett poeng av seks mulige. To bortekamper riktignok, men verken Blackpool eller Coventry er topplag og derfor har det vært en skuffende uke. I tillegg har ikke Derby spilt bra i noen av kampene, og selv om Coventry utlignet helt på slutten hadde det nærmest vært et ran om vi hadde vunnet den kampen.

Hovedårsaken til at vi har hatt litt problemer spillemessig er at en del av de faste spillerene våre har slitt med skader. Først ut med skade var danske Albrechtsen, deretter Steve Davis, så Barazite, så Paul Green og i sist kamp ble også Dean Leacock skadet. At et lag får en del skader må en nok regne med selv om jeg synes at Derby under Paul Jewell har hatt veldig mange skader. Den mest bisarre skaden var det Paul Green som pådro seg da han etter fredagens trening fikk en nakkeskade da han tok på seg en genser. Det førte til at han måtte stå over mot Coventry, men forhåpentligvis er han klar igjen til morgendagens kamp mot Norwich. Denne skaden bør etter min mening få våre amerikanske eiere til å lansere sesongens fjerde drakt. Den bør være helt lik den hvite drakten som vi som regel spiller med, men den skal ha en glidelås framme!

Siden både Leacock og Albrechtsen er ute har dette ført til at Claude Davis er tilbake på førstelaget til stor misnøye blant mange av våre supportere. Har lagt merke til at han er blitt det en kaller en "scapegoat" og det frustrerer meg. Så han i hjemmekampen mot Plymouth, og spesielt i førsteomgangen var han meget god og vant minst 15 hodedueller av 15 mulige, mens han makker Lewin Nyatanga tapte i alle fall 30% av sine, blant annet den som førte til at Plymouth tok ledelsen. På slutten av andreomgangen ble han sliten, men fortsatt syntes jeg at han gjorde en relativt grei jobb og i løpet av kampen han hadde to innvolveringer som hindret Plymouth å score. Derfor er det ekstremt frustrerende å gå inn på en del forum der såkalte fans i stor stil kjører på at han er ubrukelig og at det var hans feil at Plymouth scoret fordi han ikke var backup da Nyatanga ikke klarte å vinne en hodeduell. En annen kritikk går ut på han header ballen opp i luften i stedet for rett fram. En må jo bli en smule oppgitt når han har headet ballen 30 meter fram på banen minst 20 ganger, og kanskje en gang headet ballen opp i luften. Når det gjelder såkalte baller som går rett opp i luften fant jeg som 12-åring ut det i 99% av tilfellene skyldes at en ikke kommer over en ball, og grunnen til at en ikke kommer over ballen er at den er slått såpass høyt at det er umulig å komme over den. Slike detaljer er imidlertid uvesentlig dersom du har lagt en spiller for hat. Da er alt hans feil, og slipper vi inn et mål er det hans feil uansett om han er langt unna situasjonen.

Jeg ser på Claude Davis som en squadplayer og slike trenger vi i løpet av en lang hard sesong i Championship, og da må vi som supportere støtte de i stedet for å lete etter feil etter at vi har vunnet en kamp. Ok, Claude gjorde noen feil langs bakken i kampen mot Plymouth, men alle andre Derbyspillere unntatt Jordan Stewart gjorde flere feil i den kampen.

Tipper jeg har sett Claude i aksjon i en 5-6 kamper, og i disse kampene har han i motsetning til andre spillere aldri vært direkte dårlig. Derfor støtter jeg Claude Davis selv om jeg forstår at han ikke, mye på grunn av fansen, vil få noen lang karriere som Derbyspiller.

Up the Rams!!

måndag 20. oktober 2008

Salad or peas (uke 43, 2008)

Det ble en dyr tur! Flyturen til London var på economy extra og den billetten kostet i overkant av 3000 kroner. Returen fra East Midlands via Aberdeen til Stavanger kostet også rundt 3000 kroner. Dermed ble totalbudsjettet for sesongens fjerde helgetur til Derby også det høyeste så langt i sesongen. Litt penger sparte jeg på å bestille togbillett via internett (rundt 300 kroner), på å bo på et rimelig hotell (i alle fall 300 kroner), på ikke å kjøpe noe i Shop DCFC (vi sier 500 kroner her), på ikke å reise med taxi (500 kroner) og ikke minst sparte jeg litt på å drikke en gratis øl på flyturen Stavanger-London (noe er jo greit med å reise på economy extra). Men selv med alle disse kostnadsbesvarelsene som jeg gjennomførte forble det en dyr fornøyelse.

Men det var en fornøyelse!

Min første ligaseier på Pride Park siden august 2005, og også første gang jeg har sett Derby slå et engelsk lag (Cardiff kommer fra Wales). Skal jeg gi en kort analyse av kampen vil jeg si at Plymouth scoret på et lucky punch tidlig i 1. omgang. Deretter skjedde det bokstavelig talt ingen ting foran noen av målene fram til overtid av 1. omgang. Da kom Kris Commons på et fantastisk raid på høyresiden som kuliminerte med pasning til Hulse og mål av Hulse. Tidlig i 2. omgang tok vi ledelsen da Green fikk ballen over streken. Deretter synes jeg vi hadde god kontroll på kampen til det gjenstod 10 minutt. I sluttminuttene hadde Plymouth tre meget gode muligheter og det hadde ikke vært noe å si på om de hadde scoret på en av disse mulighetene. Men da de brente den første var jeg ganske sikker på at det var min dag, og jeg var derfor relativt rolig fram til kampen ebbet ut.

Vurderer jeg ting som skjedde på turen utenom selve fotballkampen er det faktisk kun en ting jeg kan sette fingeren på som jeg ikke likte og det var utelukkende min feil. Flyet landet presis i London for en gangs skyld og det å hente billetten min via en automat ved London St. Pancras gikk også relativt greit. På kampdagen fikk jeg tatt bilder av de aller fleste spillerene som jeg manglet i min fotosamling og jeg fikk også tatt noen øl med gjengen fra East Stand på the Alex etter kampen. Rundt 8 fant jeg ut at det var tid for litt mat, og da var Babington Arms et greit alternativ. Bestilte min favoritt når jeg er i Derby nemlig "Mixed Grill", men under bestillingen svarte jeg bare rett på to av de tre spørsmålene jeg fikk. Det første var om jeg ville ha vanlig eller stor porsjon, og etter jeg hadde svart stor valgte jeg selvfølgelig chips i stedet for poteteter. Etter dette fikk jeg imidlertid en liten kortslutning fordi på spørsmålet om jeg ville ha "salad or peas?" greide jeg å svare "Salad!".

Den tabben lover jeg ikke å gjøre igjen!

søndag 5. oktober 2008

Derby have turned the corner!

Må si at det er en del engelske formuleringer som jeg har fått sansen for etter å ha lest en god del om Derby County via internett de siste 10 årene, og dagens overskrift er en av disse formuleringene. Etter en heller dårlig start på sesongen med to hjemmetap mot nedrykkskandidater så det ut som vi forsatte i samme spor som forrige sesong. Før det ble en ligapause på grunn av internasjonale kamper tidlig i september lå Derby sist med kun ett poeng etter 4 kamper.

Det første tegnet på framgang kom da vi slo relativt sterke Sheffield United 2-1 på hjemmebane, men for min del var borteseieren mot QPR det virkelige beviset på at "we have turned the corner". Etter nok en borteseier, denne gangen mot Norwich der vi spilte med 10 mann i nesten en omgang og scoret seiersmålet kun et par minutter før full tid, er det vel ingen Derbysupportere som ikke tror at motgangen har stoppet opp.

Selv om Derby nå har gått 6 kamper uten tap er jeg ganske sikker på at vi forsatt vil være ustabile, men det som er viktig er at vi vinner kamper igjen og da får vi nok også godta noen tap. Er redd første tapet kommer allerede i neste ligakamp da vi har Plymouth hjemme.

Grunnen til jeg tror det vil skje er den enkle grunnen at jeg har tenkt meg over for å se denne kampen, og vi vinner aldri med meg på tribunen på Pride Park.

Up the Rams!

onsdag 27. august 2008

ENDELIG

Vi har vunnet en gang på straffer etter omkamp i FA-cupen, vi har vunnet to ganger mot Non-ligalag i pre-season, vi har vunnet en gang etter ekstraomganger på Pride Park mot League 2 lag i ligacupen, men fra 17. september 2007 til 26. august 2008 er dette de eneste seirene vi har hatt. De eneste seirene vi har hatt!!

For tirsdag 26. august 2008 skjedde det noe som alle die hard DCFC fans har ventet på i over 11 måneder. En seier etter 90 minutt mot en motstander som er på samme nivå som vi er. Ekstra tilfredstillende er det at det skjedde på bortebane, og ikke minst at det var en fortjent seier ifølge rapportene.

Det eneste minustegnet med denne triumfen var at det skjedde i en cupturnering, og ikke i en ligakamp. For i ligaen har vi ikke vunnet siden september 2007, eller 35 ligakamper om du vil, og dersom vi taper borte mot Barnsley førstkommende lørdag er gårsdagens triumf fort glemt. Forhåpentligvis har vi skaffet oss litt selvtillit etter å ha slått Preston borte slik at vi slår Barnsley og kan begrave spøkelset "kamper uten ligaseire" en gang for alle.

Derby 'Til I Die

torsdag 7. august 2008

Alle gode ting er tre eller var det fem?

Dagen før!!

I morgen tidlig drar jeg på sesongens første ekspedisjon og som vanlig er forventningene skyhøye om hva jeg skal få oppleve på disse tre dagene. De kalde fakta er at det vil bli min 17. tur over til England for å se Derby, og det vil være min 15. tur til Derby for å se de på Pride Park Stadium. I tillegg vil jeg på lørdag se min 20. kamp på Pride Park og det vil bli min 5. rene helgetur til perlen i East Midlands.

Med tanke på at jeg ikke har opplevd en seier på mine turer der avreise har vært fredag og returen har vært på søndag hadde det vært veldig greit og fått oppleve det denne gangen. I tillegg er det tredje gang jeg reiser over for å se sesongpremieren og på de to forrige forsøkene har begge kampene endt 2-2 der vi i begge oppgjørende har tatt ledelsen 1-0 og på slutten av kampen utlignet til 2-2. Forhåpentligvis ender oppgjøret med seier 2-0 i min tredje sesongpremiere slik at jeg kan få oppleve min største seier som Derby-supporter der jeg er tilstede live!!

Men Derby County er ikke Derby County for ingenting, og selv om forholdene skulle ligge til rette for Derby-seier ser jeg ikke bort ifra at det ender uavgjort eller at Derby taper. Derfor er det viktig for meg å ha noen andre målsetninger også, og før kampen satser jeg på å ta minst 5 gode bilder av de nye spillerne. I tillegg vil jeg prøve å finne ut hvilket rom på Midland Hotel som Dave Mckay og Francis Lee bodde på en gang på 60 og 70-tallet. Å besøke en ny pub som ligger i London Road satser jeg også på å klare samt å besøke mine Derby County-venner Steve og Peter fra Nottingham. Så er det bare å krysse fingrer for at det ikke skal gå slik som en av våre supportere oppsumerte med etter at han sammen med 4 000 andre hadde sett Derby tape 3-1 borte for Blackburn.

"Shame the football got in the way for a good day out!"

Up the Rams!

måndag 4. august 2008

Savage (del 2)

Siden Jewell overtok har han hentet inn nærmere 20 spillere til klubben, og den mest profilerte av disse er Robbie Savage. Den siste uka har jeg jobbet med en norsk wikipediaartikkel om Savage så da passer det kanskje å bruke litt tid på Savage i bloggen også.

Savage kom til klubben tidlig i januar 2008, og som et resultat av dette forsvant vår tidligere kaptein Matthew Oakley til Leicester. På den tiden var jeg skeptisk til å selge Oakley fordi han med sine tre ligascoringer fra sin midtbaneposisjon var en av de få som hadde levert en del gode kamper og dersom alle de andre hadde holdt samme nivå ville vi hatt mer poeng i slutten av desember. Filosofien var at skal du forsterke laget får du inn nye folk på de posisjonene der vi er dårligst, og ikke der vi har vært relativt bra. Ser jeg tilbake på utskiftingen av Oakley til fordel for Savage er jeg ikke i tvil om at dette har vært den desidert største tabben til Jewell i hans periode som manager i klubben.

At omtrent alle Derbysupportere ble rasende da Savage ankom klubben, og at det kom stadige påminnelser om det billige straffesparket han skaffet vår rival Leicester for en 7-8 år siden er for meg egentlig revnende likegyldig selv om jeg tidligere har sagt noe annet i denne bloggen. Personlig mener jeg at spillere kun skal bedømmes ut ifra deres fotballkvaliteter og ikke i forhold til hva slags personlighet og hva de driver med på fritiden (et unntak her er imidlertid Joey Barton). At Savage har vært en habil fotballspiller er det ingen tvil om, men ingen skal fortelle meg at han har oppnådd mer på fotballbanen enn Matthew Oakley selv om han har fått mer spalteplass i diverse aviser og nettsteder.

Den største tabben med å skaffe seg Savage i januar var at han var utrent og trengte omtrent hele vårsesongen på å komme seg i form. Når han nå endelig bør være matchfit ser det ut som om Jewell ikke er interessert i satse mer på waliseren og har mer tro på polakken Kaz. Så langt viser de fire pre-season kampene som Kaz har spilt at han må ha mer tid for å tilpasse seg det engelske nivået. Jeg mener at det har vi ikke råd til og derfor skulle jeg ønske at Savage fikk en siste sjanse slik at vi kan se om han kan tilføre Derby noe når vi spiller på Championshipnivå.

Klarer han ikke det MÅ vi selge han i januar 2009.

We are Derby
WE ARE DERBY!!
Super Derby
Super Rams

We are Derby
Super Derby
We are Derby
Super Rams

onsdag 30. juli 2008

2008/09

Im back!

I tillegg til den ekstremt dårlige vårsesongen Derby County hadde var jeg i tillegg stort sett travelt opptatt med jobb og studier i store deler av våren 2008. Følte derfor det var like greit å gå i dvale med bloggen og heller komme sterkere tilbake når sesongen 2008/09 starter.

Siden sist har Derby fått 12 nye spillere, og i tillegg har minst 5 spillere funnet seg ny klubbb i tillegg til de som ikke fikk fornyet sin kontrakt. Vi har spilt seks pre-season kamper og av disse har vi faktisk vunnet 3. Problemet med våre seire er at de alle har vært mot conference-lag så derfor legger jeg ikke for mye vekt på disse kampene. Det gjenstår en pre-season kamp til, mot FC Utrecht på Pride Park lørdag 2. august før sesongens første ligakamp hjemme mot Doncaster Rovers lørdag 9. august.

Har bestilt flybillett og hotellrom denne helgen, men har enda ikke skaffet meg billett til kampen. Derfor passer det meget bra nå å ringe 0044 871 472 1884 og deretter spørre om sete nummer 79 på rad EE fortsatt er ledig. Sist jeg satt der tapte vi 6-0 mot Aston Villa, men heldigvis er jeg ikke spesielt overtroisk.

Steve Bloomers reading!

torsdag 31. januar 2008

17. 55 GMT den 31. januar 2008

I dette øyeblikk var det klart at Stephen Bywater hadde signert på en låneavtale med Ipswich Town.

Jeg liker ikke helt denne nyheten. Bywater synes jeg var vår beste spiller i fjorårsesongen og selv om han ikke har levd opp til dette i denne sesongen tror jeg at han har kvaliteter til å være en meget habil keeper på Premier League nivå. Låneavtalen innebærerer at Ipswich får en opsjon på å kjøpe han til sommeren og derfor er det meget sannsynnlig at så vil skje. En av grunnene til at han forlater oss kan være en mulig "fall out" med PJ og dersom det er tilfellet er det i alle fall ingen vei tilbake for Stephen. Om så skjer takker jeg han for fjorårsseongen og ønsker han lykke til i Ipswich-drakten.

Nå er jeg på hugget og dersom det dukker opp flere overganger som involverer Derby vil de bli rapportert fortløpende på bloggen min.

Up the RAMS!

Alan Stubbs

8 timer og 25 minutter før overgangsvinduet stenger kom beskjeden vi har ventet på.

Vi har skaffet oss en ny midtstopper!!

Etter å ha ventet i en hel måned hadde jeg nesten gitt opp håpet slik at bare det å få en ny forsvarsspiller er positivt uansett hvem det er. De tørre fakta om midtstopperen er at hans navn er Alan Stubbs, han er 36 år!!!, han kommer gratis fra Everton og han har skrevet under på en 18 måneder lang kontrakt. Jeg er nok litt mer reservert i forhold til mange andre DCFC supportere som ser denne signeringen som et glimrende stykke arbeid fra PJ. Personlig er jeg litt usikker på om han fortsatt holder Premier League nivå, men siden han har spilt ca 10 kamper for Everton denne sesongen er han vel nødt til å være en forsterkning i forhold til den forsvarsfireren vi har her nå. Håper i alle fall at han med sin erfaring kan bidra til å gi våre andre spillere der bak mer selvtillit.

I tillegg er endelig låneavtalen med Roy Carroll i boks og det er rykter om at Bywater blir sendt ut på lån. Rent isolert er jeg ikke i tvil om at Bywater er en bedre keeper og det vil være trist om Bywater forlater oss permanent til sommeren. Fordelen med Carroll vil være at han er mer rutinert enn Bywater og spesielt Price og det å ha et rutinert hode helt bakerst er noe som våre forsvarspillere virkelig trenger.

Ser ikke bort ifra at Michael Johnson senere i kveld forlater oss og går til Sheffield Wednesday siden vi har fått Alan Stubbs. I tillegg versere det rykter om at Bob Malcolm er ønsket av Motherwell. Ingen av disse har noen fremtid i Derby så det hadde vært gode nyheter om begge disse transaksjonene blir gjennomført før klokken slår 1 i natt norsk tid.

Up the RAMS!